Jeg har skeivt bekken og slitasje i knærne

Alt for ofte hører jeg rundt meg om skeive bekken, slitte knær og skadede rygger. Hvor kommer den sannheten fra?


Noen har faktisk svart på hvitt at de har slitasje i knærne, eller ryggen. Vi er alltid på søken etter svar, og det kan være godt å få avdekket hvorfor vi har vondt. Det har siste årene vært mye fokus rundt smerte, og det er bra for kunnskapen nå er mye større en for 20 år siden. Og fremdeles er det så mye vi ikke vet. Men er det nødvendig med bilder?


Tenker vi problem eller tenker vi løsning?



Tilgjengeligheten på svar er mye større nå en før, på godt og vondt. Det er lett å ta en tur til fastlegen, få seg et røntgenbilde og to-tre uker senere sitte med svaret om innsiden, på utsiden mellom hendene dine. For de som trenger operasjon er det bildet viktigere for veien videre. De menneskene er heldigvis i mindretall. Vi andre med røngtenbilder kan puste lettet ut når det ikke er noe alvorlig. Litt forandringer i leddet og sammentrykte virvelskiver, vi puster lettet ut. Eller? Det blir en utfordring når vi tror at forandringene i ryggen er problematisk, at vi må tilpasse oss. Tenker vi problem eller tenker vi løsning? Det er utfordrende når vi går lange tider og tror at ryggen ikke tåler hverdagslig belastning, eller at vi må skåne knærne fordi du har slitasje. Jeg blir fortalt om skeive rygger og bekken, "wip lash nakker" og benlengdeforskjeller. Har du oppdaget dette selv? Nei, terapeuten min sa det.


Jeg har prolaps

Når fikk du det? 12 år siden, det kommer og går. En prolaps er en virvelskive hvor det siver ut væske som påvirker nerverøttene. Det kan være svært smertefullt men sjelden farlig. Når den har lekket ut, tørker virvelskiven ut helt. En ny prolaps i samme virvelskive lar seg derfor ikke gjøre.


Jeg har slitasje i knærne. 

Jeg skjønner faktisk at mange unngår viss aktivitet, blir av den oppfatning at knærne ikke holder og at de må spares. For det er sånn det føles mange ganger. I mangel på kunnskap er det derfor nettopp det som skjer. Og ikke lang tid skal det ta, før vi er inne i en lei sirkel. Leddet trenger belastning og stimuli for å smøres, få næring, styrke og stabilitet. Som et minste nivå bør det være jevnt nivå av fysisk aktivitet for å holde ved like skjelett, muskler og strukturer i ledd. Helst gjerne det lille ekstra, spesielt med tanke på utvikling av styrke og stabilitet. 

Vi som terapeuter har et ansvar for å ordlegge oss tydelig og snarere avdramatisere en å sette griller i hodet på våre klienter. Det kan godt være at det er spenninger, skeivheter, forskjeller fra ene siden til den andre, forandringer i leddene.. Men er informasjonen til nytte for pasienten?

Og for å ha det sagt: Her som med det meste annet gjeldende kroppen, er lite kun svart, hvitt. Det er jo som nevnt faktisk de som har restriksjoner på bevegelser, løfte tungt eller har skeivhet og forandring som gir plager. Da får de som regel (og forhåpentligvis) tett oppfølging av lege og fysio. Andre har kompleks smerteproblematikk og har "prøvd alt". En del mennesker med lang smerteproblematikk slår seg til ro med situasjonen og kan med innøvde metoder håndtere smerten på et levelig vis. Men dette er et helt annet kapittel og det skal vi ikke begi oss inn på.


Og når det er sagt.. 

Vi må skjønne at kroppen er svært tilpasningsdyktig og at forandringer i leddene er helt normalt. 

Vi  må vite at røntgensvar slettes ikke alltid stemmer overens med smertebildet, og smertebildet er heller ikke unisont med røngtensvaret.

Vi må stole på kroppen vår, bruke den godt!

Vi bør variere aktivitet og bevegelse

Vi må tørre å løfte tungt, og tyngre en vi tror


Du må gjerne ha skeivt bekken og slitasje i knærne, men ha det med stil ;)


Aina