You gotta have faith! ;-)

Jeg kjørte forbi en gammel mann med rullator, tilsynelatende på vei hjem fra butikken. Han var like ved sitt hjem, men over veien var det en kraftig grop av en grøftekant. Jeg kjørte sakte forbi for å se at det gikk fint. Han måtte jobbe litt, både for å komme seg ned og for så å komme seg opp på andre siden. Det gikk fint!

En "godt voksen" dame jeg vet av forteller at hun er ute og går hver dag, gjerne i motbakke og med staver, da føler hun seg tryggere og kan utfordre seg det lille ekstra. Andre lar seg imponere av dette og synes det høres sprekt ut, men kan ikke relatere. De ville aldri gjort det samme, tross at det er fullt mulig.

Og det er det jeg synes er spennende, og viktig å ta opp! Både når jeg har jobbet i hjemmesykepleien og trent eldre mennesker, ser jeg at det er hodet som bremser kroppen. Det er ikke kroppen som bremser hodet! Det som sansynligvis skjer er at vi med alderen blir mer passive, mindre aktive. Gradvis kjenner vi at fysisk aktivitet og daglige gjøremål blir tyngre. Og i tillegg vil også balansen forstyrres og dermed blir vi usikre! I stedet for å utfordre kroppen til å utvikle seg, blir det en spiral av valg som dyrker det passive. Det er skummelt og unødvendig. Kroppen tilpasser seg veldig bra, selv i godt voksen alder!

Det er inspirerende å se gamle mennesker "gutse", være ambisiøse og uredde! Gjøre de tiltakene som kreves for å kunne ta vare på seg selv og se forbi skavankene som måtte oppstå. Se mulighetene i stedet for begrensningene, det kan være avgjørende.

-Aina